Timeplan:
12.30 - 13.30: Kan en stole på forskningen? v/ Ingrid Eitzen. Få er uenige i at klinisk praksis skal være evidensbasert. Men hvordan skal man som kliniker manøvrere i jungelen av tilgjengelig informasjon fra artikler, diskusjonsforum, sosiale medier, og ikke minst – de svarene man får via KI-baserte verktøy? Og, like viktig og kanskje minst like utfordrende: Hvordan kan man vite at den forskningen man finner via alle disse ulike kanalene faktisk er til å stole på? Dette er spørsmål du forhåpentligvis vil kunne svare på etter å ha hørt dette foredraget.

Hvordan støtte endring i klinisk praksis, v/ Frank Abrahamsen:

13.45 - 14.30: Stress og stressprosesser
14.45 - 16.15: Motivasjon
16.30 - 17.00: Praktiske verktøy

Seminaret tar for seg hvordan stress og motivasjon påvirker pasienters endringsprosesser i klinisk praksis. Med utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 2000) utforskes hvordan manuellterapeuter kan støtte motivasjon på en mer bærekraftig og praksisnær måte. Deltakerne får innsikt i hvorfor enkelte tilnærminger fremmer endring, mens andre kan skape motstand eller passivitet. Seminaret inneholder konkrete verktøy og grep som kan tas direkte i bruk i møte med pasienter og vi vil øve litt på hverandre underveis.

Deltakelse på kollegasamlingen er tellende i NMFs spesialistordning.

Saker som skal fremmes for generalforsamlingen må være styret i hende senest innen 3 uker før generalforsamlingen. Se Servicekontorets vedtekter: https://www.manuellterapi.no/infoside/vedtekter

Velkommen til sykemelderens verktøykasse – her gjør vi fravær til mulighet! Start med egenmelding (utvidet i IA-bedrifter til 24 dager/12 mnd), og bruk sykmelding smart: helst gradert, avventende er en sovende ressurs. E-konsultasjon? Kun når pasient og diagnose er kjent og arbeidsevne kan vurderes trygt digitalt. Sykefraværet ligger rundt 6,5 %, høyest blant kvinner; muskel-skjelett dominerer, psykiske plager øker. Din rolle: mestre regelverk, forstå jobb og funksjon, bruke IA-verktøy, følge opp, skape tillit. «Leder før lege» setter arbeidsmiljø og tilrettelegging først. Dette virker best: tidlig, tydelig dialog, gradert sykmelding, midlertidig tilrettelegging, ergonomi og god ledelse.

Treningsrespons varierer betydelig mellom individer, selv ved identisk treningsbelastning. Dette foredraget tar for seg sentrale mekanismer for adaptasjon og hvordan faktorer som alder, hormonelle endringer og lav energitilgjengelighet kan påvirke muskel- og skjelettrespons. Det diskuteres hvorfor stagnasjon ikke alltid skyldes feil treningsprogram, men kan være uttrykk for biologiske begrensninger. Spesiell vekt legges på REDs, og hvordan disse tilstandene kan påvirke progresjon, restitusjon og vevstilpasning.

Foredraget gir en praktisk oversikt over diagnostikk og differensialdiagnostikk ved hodepine i klinisk hverdag. Det gjennomgås hvordan primære hodepiner kan identifiseres etter gjeldende kriteriesett, samt hvilke «røde flagg» som skal gi mistanke om sekundær årsak. Indikasjoner for billeddiagnostikk og annen utredning belyses, med fokus på å unngå både over- og underutredning. Det presenteres også anbefalinger for når pasienter bør håndteres i primærhelsetjenesten og når henvisning til spesialisthelsetjenesten er hensiktsmessig. Målet er å bidra til tryggere beslutninger og mer målrettet pasientforløp.

I dette foredraget gjennomgås cervikal arteriell disseksjon (CAD) som årsak til hodepine og nakkesmerter, med særlig vekt på klinisk presentasjon, differensialdiagnostiske vurderinger og praktiske beslutningspunkter i primærhelsetjenesten. Det vil bli diskutert hvilke symptomer og funn som bør gi mistanke om alvorlig underliggende patologi, og når videre henvisning og bildediagnostisk utredning er indisert. Foredraget belyser også hvordan CAD utredes og behandles i spesialisthelsetjenesten, samt hvilke avklaringer som er relevante for manuellterapeuter i møte med pasienter med akutte eller subakutte nakkesmerter og hodepine. Det legges vekt på å skille mellom dokumentert kunnskap og mer usikre antagelser, og på å gi et realistisk og kunnskapsbasert grunnlag for klinisk vurdering.